Kollóttr

Norrøn Ordbok - kollóttr

Betydning av det norrøne ordet "kollóttr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

kollóttr
adj. without horns, humble, of a cow or sheep, Gþl. 401, Sturl. i. 159; hann tók á kollótta af hverjum bónda, Landn. 147, 148, Sturl. iii. 238; Auðunn var þá kollóttr (with shaven crown) ok klæðlauss, Fms. vi. 302; hann var þá kominn frá Rúmi ok var stafkarl, k. ok magr ok nær klæðlauss, viii. 206: having the hair cut short, sveina tvá kollótta, Fær. 34; kollóttar meyjar, of nuns, Orkn. (in a verse).

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚢᛚᛚᚢᛏᛏᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

adj.
adjective.
l.
line.
n.
neuter.

Siterte verk og forfattere:

Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Fær.
Færeyinga Saga. (E. II.)
Gþl.
Gulaþings-lög. (B. II.)
Landn.
Landnáma. (D. I.)
Orkn.
Orkneyinga Saga. (E. II.)
Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back