Konr
Norrøn Ordbok - konr
Betydning av det norrøne ordet "konr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet konr kan bety:konr
- konr
- m., pl. konir, acc. pl. koni, the gen. is not recorded; this word is solely poetical, and used by poets of the 10th and 11th centuries, but since disused; it is the masc. answering to kona (q. v.):—a man of gentle or noble birth; hve þik kalla konir? how do men call thee? Hkv. Hjörv. 14; koni (acc.) óneisa, the gentle men, Hkv. 1. 23; dulsa konr, Ýt. 2; of mæran kon, of a valiant man, Edda (in a verse); átt-konr, q. v.
- konr
- 2. a royal kinsman; konungmanna konr, kinsman of kings, Ísl. ii. 229 (in a verse); hildinga konr, siklinga konr, kinsman of heroes, Lex. Poët.; Yngva konr, kinsman of Yngvi, Skv. 2. 14; rögna konr = Gr. διογενής, Vellekla; bragna konr, Ó. H. (in a verse); Ellu konr, kinsman of Ella, FmS. vi. 64 (in a verse); haukstalla konr, Edda (in a verse); sælinga konr, kinsman of the wealthy, FmS. xi. (in a verse); Heita konr, kinsman of the sea king H., Arnórr, cp. Orkn. ch. 3; konr Sigmundar, son of S., Skv. 2. 13.
- konr
- II. as a pr. name, Rm.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚢᚾᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- gen.
- genitive.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- masc.
- masculine.
- n.
- neuter.
- pl.
- plural.
- q. v.
- quod vide.
- v.
- vide.
- ch.
- chapter.
- cp.
- compare.
- Gr.
- Greek.
- S.
- Saga.
- pr.
- proper, properly.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Hkv.
- Helga-kviða Hundingsbana. (A. II.)
- Hkv. Hjörv.
- Helga-kviða Hjörvarðssonar. (A. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Lex. Poët.
- Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
- Orkn.
- Orkneyinga Saga. (E. II.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)
- Skv.
- Sigurðar-kviða. (A. II.)
- Rm.
- Rígsmál. (A. II.)