Kvitta
Norrøn Ordbok - kvitta
Betydning av det norrøne ordet "kvitta"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- kvitta
- að, [a kind of iter. from kveða; Scot. quitter]:—to rumour, report, noise abroad; var þá kvittað, at mannsafnaðr væri fyrir norðan land, Sturl. iii. 19; var þat kvittað, at …, i. 62 C; ef svá er sem sumir kvitta, Al. 134.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚢᛁᛏᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- l.
- line.
- Scot.
- Scottish.
Siterte verk og forfattere:
- Al.
- Alexanders Saga. (G. I.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)