Kvitta
Norrøn Ordbok - kvitta
Betydning av det norrøne ordet "kvitta"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- kvitta
- að, [a for. word; Fr. quitter, from late Lat. quietare], to acquit, esp. of a debt, due; Gyrðr kvittaði Hall þar um, Vm. 72; hanu kvittaði Orm af sögðu jarðar-verði, Dipl. i. 11; hefir þú kvittað fyrir mig, Pass.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚴᚢᛁᛏᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- esp.
- especially.
- for.
- foreign.
- Fr.
- French in etymologies.
- l.
- line.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- pl.
- plural.
Siterte verk og forfattere:
- Dipl.
- Diplomatarium. (J. I.)
- Fr.
- Fritzner’s Dictionary, 1867.
- Pass.
- Passiu-Sálmar.
- Vm.
- Vilkins-máldagi. (J. I.)