Kvitta

Gammelnorsk ordbokoppføring

Kvitta

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 kvitta

að, [a for. word; Fr. quitter, from late Lat. quietare], to acquit, esp. of a debt, due; Gyrðr kvittaði Hall þar um, Vm. 72; hanu kvittaði Orm af sögðu jarðar-verði, Dipl. i. 11; hefir þú kvittað fyrir mig, Pass.

Runeskrift

ᚴᚢᛁᛏᛏᛅ

Mulig runeskrift i yngre futhark

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

esp: especially.
esp.: especially.
for.: foreign.
Fr: French in etymologies.
Fr.: French in etymologies.
l.: Linnæus.
Lat: Latin.
Lat.: Latin.
m.: masculine.
p.: page.
pl.: plural.
Scot.: Scottish.

Verker & Forfattere

Al.: Alexanders Saga. (G. I.)
Dipl.: Diplomatarium. (J. I.)
Fr.: Fritzner’s Dictionary, 1867.
Pass.: Passiu-Sálmar.
Sturl.: Sturlunga Saga. (D. I.)
Vm.: Vilkins-máldagi. (J. I.)

Vis alle kilder

Tilbake til bokstav K

Tilbake til hjemmesiden

Om

Gammelnorsk Ordbok-prosjektet har som mål å tilby en omfattende og søkbar ordbok basert på det legendariske verket til Cleasby-Vigfusson.

Inkluderer forkortelser, verker og forfattere, og autentiske runeinnskrifter.

Støtte

Hurtiglenker

"Fornjóts synir eru á landi komnir"