Líð

Norrøn Ordbok - líð

Betydning av det norrøne ordet "líð"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

líð
n., not lið. see the cognate words: [Ulf. leiþus = σίκερα, Luke i. 15; A. S. and Hel. lîð; O. H. G. lîdu; mid. H. G. lît; it remains in many provinc. Germ. words,—leit-haus = an ale-house, a tavern; leit-geber = an ale-house keeper; leit-geben = to keep an ale-house; leit-kauf = earnest money, see Schmeller’s Bayrisches Wörterbuch S. v. lit]:—cider, Germ. obstwein; líð heitir öl, Edda 110; drekka líð, FmS. vi. 439 (in a verse); Hárs líð, the ale of Odin = poetry, Ht.; Yggs líð, id., Kormak. The word hardly occurs in prose, and is obsolete.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛚᛁᚦ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

A. S.
Anglo-Saxon.
f.
feminine.
Germ.
German.
Hel.
Heliand.
id.
idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.
line.
m.
masculine.
mid. H. G.
middle High German.
n.
neuter.
O. H. G.
Old High German.
provinc.
provincial.
S.
Saga.
s. v.
sub voce.
Ulf.
Ulfilas.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Edda
Edda. (C. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Ht.
Hátta-tal. (C. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back