Mænir

Norrøn Ordbok - mænir

Betydning av det norrøne ordet "mænir"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

mænir
m., i. e. mœnir, [Dan. mönning], the ridge of a house, Fs. 42, Ísl. ii. 194, Sks. 146, Skíða R. 179; hús-mænir, q. v. mænir-áss, m. the ridge-rafter.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᛅᚾᛁᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

Dan.
Danish.
i. e.
id est.
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.
q. v.
quod vide.
R.
Rimur.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Fs.
Forn-sögur. (D. II.)
Sks.
Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back