Mið-hæfi

Betydning av det norrøne ordet "mið-hæfi"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

mið-hæfi

n. a Gr. word [prob. = imperat. μεταβηθι, = go away]; the Orkn. S., in a report of Earl Rögnvald’s journey to Palestine in 1152, says that in Imbólar (= ἔμπολις? which the travellers took to be the name of a place) in Asia Minor when two persons met in a narrow lane the one used to shout, miðhæfi! miðhæfi! (answering to the Dan. varsko!), Orkn. 374.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᛁᚦ-ᚼᛅᚠᛁ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger