Öflugr
Norrøn Ordbok - öflugr
Betydning av det norrøne ordet "öflugr" (eller ǫflugr)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- öflugr (ǫflugr)
- adj. (afligr, aflugr, SkS. 605, MS. 4. 72), compar. öflgari, öflgastr (mod. öflugri, öflugastr); uncontr. aflugum, aflugasti, MS. 4. 72, contr. öflgir, etc., but in mod. usage uncontr. throughout; [afl]:—strong, powerful; mikill vexti ok öflugr, Nj. 152; öflgir ok ástkir Æsir, Vsp.; öflgur, GS. 11; þó var Þjazi þeim öflgari. 9; öflugr ok ríkr, vaskr ok ö., Str.; öflug kenning, Hom. 17; öflgan hita, SkS. 11 new Ed.; leggja öflga hönd á e-n, a violent hand, BS. i. 905; með öfigum tíri, with mighty glory, Lex. Poët.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan öflugr mer nøyaktig skrives som ǫflugr.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᚠᛚᚢᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- adj.
- adjective.
- compar.
- comparative.
- contr.
- contracted.
- etc.
- et cetera.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Gs.
- Grótta-söngr. (A. II.)
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- Lex. Poët.
- Lexicon Poëticum by Sveinbjörn Egilsson, 1860.
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
- Str.
- Strengleikar. (G. II.)
- Vsp.
- Völuspá. (A. I.)