Ör-mul

Betydning av det norrøne ordet "ör-mul" (eller ǫr-mul)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

ör-mul (ǫr-mul)

n. pl. (mod. örmull, m.), [ör- and mol, moli; old Swed. or-mylja = a digger, remover of mark-stones, Schlyter]:—prop. atoms, particles, remnants; at eigi finnisk örmol þeirra, 623. 35; var hón svá vandliga niðr brotin, nema nokkur örmol megi finnask í á þeirri er fellr …, Al. 93; brann upp allt Dana-virki, ok sá engi merki eptir né örmol, no trace nor remnants were seen, Fms. xi. 35; þeir sásk aldri síðan, ok engi örmul fundusk af Háreki, Nj. 279; segisk at enn megi finnask mörk ok örmul af örkinni, Stj. 59; ok sást engi örmul (örmull Cod.) síðan til þess, Ann. 1422.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan ör-mul mer nøyaktig skrives som ǫr-mul.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᚱ-ᛘᚢᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger