Ör-vasi

Norrøn Ordbok - ör-vasi

Betydning av det norrøne ordet "ör-vasi" (eller ǫr-vasi)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

ör-vasi (ǫr-vasi)
and ör-vasa, adj. [from ör- and vesa = to be?], prop. decrepit, ‘stone-old,’ worn out; gamall ok örvasi, Glúm. 337, Stj. 225, 548; móður mjök gamla ok örvasa, Fms. i. 76; örvasa af elli, Fb. i. 77; á örvasa aldri, in one’s old age, Fms. ii. 42, Sks. 162 new Ed; enn er Haraldr var orðinn örvasi, Hkr. i. 67; örvasar ok ómagar, N. G. L. i. 180.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan ör-vasi mer nøyaktig skrives som ǫr-vasi.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᚱ-ᚢᛅᛋᛁ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

adj.
adjective.
L.
Linnæus.
m.
masculine.
prop.
proper, properly.

Siterte verk og forfattere:

Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Glúm.
Víga-Glúms Saga. (D. II.)
Hkr.
Heimskringla. (E. I.)
N. G. L.
Norges Gamle Love. (B. II.)
Sks.
Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back