Óss

Norrøn Ordbok - óss

Betydning av det norrøne ordet "óss"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet óss kan bety:óss

óss
m. [Lat. ostium], the mouth or outlet of a river or lake; at ósi skal á stemma, a saying;, Edda 60; Danubius fellr með sjau ósum til sjófar, Stj. 88; þó at brjóti nýja ósa í gögnum fjöru manns, ok skal inn forni óss ráða merki sem áðr, Grág. ii. 354; hér gékk upp óss (an inlet, estuary) við nes þetta, ok féll sjórinn út ór ósinum, Ld. 76; vatn þat er Holtavatn heitir stemmdi upp, … grafa út ósinn, hversu torsótt mundi ósinn út at grafa, en er þeir kómu til óssins, var hann út brotinn, Bs. i. 333.
óss
II. freq. in local names. Óss, Ósar, Ós-ló, in Norway; Holtavatns-óss, Bs. i. 308; Rangár-óss, Nj.; Faxa-óss (Landn. 29), Lækjar-óss, Landn.; Hóps-óss; Vágs-óss; Niðar-óss, the famous town in Norway; Ár-óss = the mod. Aar-huus, and Randar-óss = Randers in Denmark, óss-verki, a, m. a jetsum at the farm Óss, Vm. 140.
óss
III. the Rune ᚭ, see introduction.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛋᛋ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

Lat.
Latin.
m.
masculine.
freq.
frequent, frequently.
mod.
modern.
n.
neuter.

Siterte verk og forfattere:

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Edda
Edda. (C. I.)
Grág.
Grágás. (B. I.)
Ld.
Laxdæla Saga. (D. II.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Landn.
Landnáma. (D. I.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Vm.
Vilkins-máldagi. (J. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back