Óss

Old Norse Dictionary - óss

Betydningen af oldnorske ordet "óss"

Som defineret af Cleasby & Vigfusson Old Norse til English ordbog:

Oldnorske ordet óss kan betyde:óss

óss
m. [Lat. ostium], the mouth or outlet of a river or lake; at ósi skal á stemma, a saying;, Edda 60; Danubius fellr með sjau ósum til sjófar, Stj. 88; þó at brjóti nýja ósa í gögnum fjöru manns, ok skal inn forni óss ráða merki sem áðr, Grág. ii. 354; hér gékk upp óss (an inlet, estuary) við nes þetta, ok féll sjórinn út ór ósinum, Ld. 76; vatn þat er Holtavatn heitir stemmdi upp, … grafa út ósinn, hversu torsótt mundi ósinn út at grafa, en er þeir kómu til óssins, var hann út brotinn, Bs. i. 333.
óss
II. freq. in local names. Óss, Ósar, Ós-ló, in Norway; Holtavatns-óss, Bs. i. 308; Rangár-óss, Nj.; Faxa-óss (Landn. 29), Lækjar-óss, Landn.; Hóps-óss; Vágs-óss; Niðar-óss, the famous town in Norway; Ár-óss = the mod. Aar-huus, and Randar-óss = Randers in Denmark, óss-verki, a, m. a jetsum at the farm Óss, Vm. 140.
óss
III. the Rune ᚭ, see introduction.

Mulig runeindskrift i yngre futhark:ᚢᛋᛋ
Yngre futhark runer blev brugt fra det 8. til det 12. århundrede i Skandinavien og deres oversøiske bosættelser

Forkortelser brugt:

Lat.
Latin.
m.
masculine.
freq.
frequent, frequently.
mod.
modern.
n.
neuter.

Værker & Forfattere citeret:

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Edda
Edda. (C. I.)
Grág.
Grágás. (B. I.)
Ld.
Laxdæla Saga. (D. II.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Landn.
Landnáma. (D. I.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Vm.
Vilkins-máldagi. (J. I.)
➞ Se alle citerede værker i ordbogen

Back