Rægja
Norrøn Ordbok - rægja
Betydning av det norrøne ordet "rægja"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- rægja
- (i. e. rœgja) or older vrœgia; [róg; Ulf. wrohjan = κατηγορειν; Hel. wrogjan; A. S. wregjan; O. H. G. rôjan; Germ. rägen; Swed. röje]:—to slander, defame, Grág. ii. 99, 309, Eg. 54, 56, FmS. i. 100, iii. 153, vii. 132, Nj. 166. MS. 655 xvii. 1; rægja menn saman, Jb. 292: part. rægjandi, a defamer, Edda 56; rogendr = rœgendr, pl., Kormak.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᛅᚴᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- Hel.
- Heliand.
- i. e.
- id est.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- O. H. G.
- Old High German.
- part.
- participle.
- pl.
- plural.
- S.
- Saga.
- Swed.
- Swedish.
- Ulf.
- Ulfilas.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Jb.
- Jóns-bók. (B. III.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)