Riddari

Norrøn Ordbok - riddari

Betydning av det norrøne ordet "riddari"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet riddari kan bety:riddari

riddari
a, m., older form ríðari or ríðeri, 645. 110, Fms. x. 88, Geisli (in the burden), where it rhymes to striðum; and so in the oldest vellums, Eluc., Greg., Pd.: [Germ. ritter and reiter; Dan. ridder and rytter]:—a rider, horseman, but esp. a knight: the word, like most of those formed with inflexive -ari, is of foreign origin; for the old Northmen or Scandinavians make no reference to horsemen in battle till the 12th or 13th century, Fms. v.i. 56, 236, xi. 331, cp. vi. 411 (referring to the English in the battle of Stanford-bridge), Stj. passim; Guðs riðari, Geisli; riddara nafnbót, Bær. 6; riddara-búnaðr, -skjöldr, -vápn, -höfðingi, Fms. v. 148, vi. 225, Stj. 163, 204, Bær. 5; riddara-meistari, Stj. 513; riddara-kappi, Str.:—a knight in chess, Ó. H. 167, Sturl. iii. 123.
riddari
COMPDS: riddaradómr, riddaraherr, riddaraíþrótt, riddaraliga, riddarasaga, riddaraskapr, riddarasveinn, riddaratign.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚱᛁᛏᛏᛅᚱᛁ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
Dan.
Danish.
esp.
especially.
Germ.
German.
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.
s. v.
sub voce.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Bær.
Bærings Saga. (G. II.)
Eluc.
Elucidarium. (F. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Greg.
Gregory. (F. II.)
Ó. H.
Ólafs Saga Helga. (E. I.)
Pd.
Placidus-drápa. (A. III.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Str.
Strengleikar. (G. II.)
Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back