Sætta
Norrøn Ordbok - sætta
Betydning av det norrøne ordet "sætta"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet sætta kan bety:sætta
- sætta
- t, [sátt], to reconcile, make peace among; s. mennina, sætta þá, Nj. 149, Landn. 105, Fms. i. 36, 48, vi. 337, x. 266, passim; sætta e-n við e-n, to reconcile to another, Eg. 226.
- sætta
- II. reflex., sættask við e-n, Fms. vi. 286; láta sem þú vildir sættask, Háv. 57; at sækja eðr sættask, either to prosecute or to come to terms, Grág. i. 226; hann hafði sætzk á vígit, Nj. 57; svá at þú sættisk á þat, Ld. 50.
- sætta
- 2. recipr. to come to terms, agree; þeir sættusk, Fms. i. 13, 57; sættask á mál, Nj. 22; þeir höfðu sætzk í konungs dóm, á öll mál sín, Fms. x. 8; er þeir sjálfir mundu á sættask, Sturl. iii. 246.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛅᛏᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- n.
- neuter.
- reflex.
- retlexive.
- v.
- vide.
- l.
- line.
- pr.
- proper, properly.
- recipr.
- reciprocally.
Siterte verk og forfattere:
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Háv.
- Hávarðar Saga. (D. II.)
- Ld.
- Laxdæla Saga. (D. II.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)