Segl

Betydning av det norrøne ordet "segl"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet segl kan bety:segl

segl

n. [A. S. segel; Engl. sail; Germ. segel; Dan. seil]:—a sail, Sj. 135; vinda, draga segl, to hoist sail, Hkv. 1. 29, Ó. H. 136, 137, 170; setja upp segl, FmS. ix. 10; taka til segls, Ó. H. 140; leggja ofan segl, 170; hella (to reef) segl, 182, Nj. 135, FmS. ix. 285, Fb. ii. 583; hleypa segli ór heflum, Ó. H. 182; hleypa ofan segli, id.; hlaða (to furl) seglum, FmS. viii. 135; nú lægir seglin þeirra, Ó. H. 182, passim. The ancients took pride in costly sails woven or embroidered with stripes and figures in various colours (vöndr, segl stafað vendi), stafat segl, FmS. i. 301; segl blá-stafat, x. 345; stöfuð segl með ymsum litum, xi. 437; seglin vóru stöfuð öll með blá ok rauðu ok grænu, Ó. H. 161; segl stafat vendi blám ok rauðum, Eg. 68, Ó. H. 113, 124; var seglit hvítt sem drift ok stafat rauðu ok blá með vendi, 170, Orkn. ch. 116, and passim: such sails were a fit gift to a king, see the narrative in FmS. vi, Har. S. harðr. ch. 100; at menn sendi konungi vingjafir, hauka, hesta, tjöld eðr segl, Ó. H. 126; hence the poets call the sail a ‘tablet’ (skript): poët. a ship is called segl-hundr, -marr, -vigg, sail-hound, sail-steed, Lex. poët.

segl

COMPDS: seglbót, seglbúinn, segllaun, seglrá, seglreiði, segltækr, seglviðr.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛁᚴᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger