Serða
Norrøn Ordbok - serða
Betydning av det norrøne ordet "serða"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- serða
- sarð, an obsolete defective strong verb, part. sorðinn, also stroðinn (formed as if from metathesis), Grág. ii. 147; the word remains in the vulgar streða, used of dogs and beasts: [mid. H. G. serte]:—stuprare, with the notion of Sodomitic practices; ef maðr kallar mann sorðinn, id.; viltú serða hann, Fas. ii. 337; sarð hann yðr þá eigi Agðinn, Fms. vi. 360; in Nj. 15 it is not used in a proper sense: pass., Fb. iii. 427.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛁᚱᚦᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- mid. H. G.
- middle High German.
- part.
- participle.
- pass.
- passive.
Siterte verk og forfattere:
- Fas.
- Fornaldar Sögur. (C. II.)
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)