Sin

Norrøn Ordbok - sin

Betydning av det norrøne ordet "sin"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet sin kan bety:sin

sin
f., pl. sinar, [Germ. sehnen; Dan. sene; cp. Engl. sinews]:
sin
I. in plur. the sinews; brjósk eða bein eða sinar, Grág. ii. 120; hann hjó á handlegginn við hreifann, svá at ekki hélt nema sinar, Sturl. ii. 104; loddi köggullinn í sinunum, Lv. 86; enn gamli var seigr í sinum, tough, Flóv. 27; seigar verða gamals manns sinar, Bev.; þá tók hann í brott eina sin ór hans læri, Stj. 184; hans sinar ok herðar, 225; hællin kom í buginn, rétt í þá sin (of the finger) sem dregit hafði, Bs. ii. 29.
sin
II. in sing. the yard, esp. of beasts, horses, cattle, Fb. iii. 428; kóna sinar, a bull’s yard, Sturl. i. 21 (in a verse), Grett. (in a verse).
sin
2. a sinew, tendon; af sinum bjarnarins, Edda; fíls sinar, Flóv. 29; skera sundr allar sinar bæði fram ok aptr, Þiðr. 87; sina magn, ‘sinew-strength,’ Vkv. 16; há-sin, q. v. sina-sárr, adj. sore in the sinews, Fas. iii. 384.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛁᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Lignende oppføringer:

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
Dan.
Danish.
Engl.
English.
f.
feminine.
Germ.
German.
gl.
glossary.
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.
pl.
plural.
plur.
plural.
v.
vide.
esp.
especially.
sing.
singular.
adj.
adjective.
q. v.
quod vide.

Siterte verk og forfattere:

Bev.
Bevus Saga. (G. II.)
Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Flóv.
Flóvents Saga. (G. II.)
Grág.
Grágás. (B. I.)
Lv.
Ljósvetninga Saga. (D. II.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)
Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Grett.
Grettis Saga. (D. II.)
Edda
Edda. (C. I.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Vkv.
Völundar-kviða. (A. II.)
Þiðr.
Þiðreks Saga. (G. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back