Skí

Norrøn Ordbok - skí

Betydning av det norrøne ordet "skí"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

skí
n. jugglery, legerdemain; undr ok argskap. skí ok skrípi ein, Gsp. (Fas. i. 487): hence the compd, skí-maðr or ske-maðr, m., prop. a juggler, impostor, by which word the ancients rendered the ‘hypocrite’ of the n. T.; eigi skulu þér hryggvir vera sem skímenn, … þeir hryggjask svá sem skímenn, Hom. 74; ér skímenn, hverr yðvarr leysir oxa sinn af bási á þváttdegi? Greg. 48 (Luke xiii. 15): in secular writings, enn Eirekr faðir hans sagði svá, at þat var samskulda er Leifr hafði borgit skipshöfn manna í hafi, ok þat er hann hafði flutt skæmanninn til Grænlands, þat var prestrinn, Frissb. 157, cp. Fms. ii. 246 (Hkr. i. 304 l. c. spells skemann).

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᛁ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
l.
line.
l. c.
loco citato.
m.
masculine.
n.
neuter.
prop.
proper, properly.

Siterte verk og forfattere:

Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Greg.
Gregory. (F. II.)
Gsp.
Getspeki Heiðreks. (A. II.)
Hkr.
Heimskringla. (E. I.)
Hom.
Homiliu-bók. (F. II.)
N. T.
New Testament.
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back