Skjól

Norrøn Ordbok - skjól

Betydning av det norrøne ordet "skjól"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

skjól
n. [Dan. skjul], a shelter, cover, Fms. iii. 112, xi. 36; in Icel. also used of any cover or hollow under a fence, a stone, or the like, where sheep seek shelter against storm and cold: the phrase, nú er fokit í öll skjól, all shelters are covered with snow, no refuge is left, the metaphor being taken from a snow-storm, Nj. 258; kirkja á fjöru-tigi sauða höfn í Múlafjall, ok skjól í Máríu-helli, Vm. 65; reka skal smala þaðan til skjóla í Vatns-hlíð jafnan er vill, Pm. 110; í mitt skjól ok húsa-skyggni, Stj. 121; flýja undir skjól e-s, Fms. i. 264; skjóta skjóli yfir, to give shelter, Ld. 40, Gísl. 40, Fs. 37: in mod. usage also, skjóta skjóls-húsi yfir e-n. skjóls-maðr, m. a shelterer, protector, 655 xxiii. 1.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚴᛁᚢᛚ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

Dan.
Danish.
Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
l.
line.
m.
masculine.
mod.
modern.
n.
neuter.

Siterte verk og forfattere:

Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Fs.
Forn-sögur. (D. II.)
Gísl.
Gísla Saga. (D. II.)
Ld.
Laxdæla Saga. (D. II.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Pm.
Pétrs-máldagi. (J. I.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Vm.
Vilkins-máldagi. (J. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back