Slæma
Norrøn Ordbok - slæma
Betydning av det norrøne ordet "slæma"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- slæma
- i. e. slœma, ð, to slam, i. e. to swing a weapon, to strike at an object almost out of reach; hann slæmir til hans öxinni, Ni. 155; Barði slæmir á síðu honum, Ísl. ii. 365; Sigurðr slæmir til hennar sverðinu ok höggr af henni höndina, O. H. l. 42; slæmdi hann á fót Hrolleifi, Fs. 33; hann fékk brugðit sverðinu, ok slæmir eptir honum, 65.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛚᛅᛘᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- i. e.
- id est.
- l.
- line.
- L.
- Linnæus.
Siterte verk og forfattere:
- Fs.
- Forn-sögur. (D. II.)
- O. H. L.
- Ólafs Saga Helga Legendaria. (E. I.)