Snara

Norrøn Ordbok - snara

Betydning av det norrøne ordet "snara"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

snara
u, f., pl. snörur, [A. S. sneare], a snare (prop. a ‘hard-twisted cord’). FmS. i. 206, MS. 623. 36; egna snöru, Grett. (in a verse), Mar.; eigi sá hann snaruna, O. H. l. 53; ek mun sitja í snörunni, FmS. vi. 13; leggja snörur fyrir e-n, ix. 309; þá fann hann í hverja snöru hann hafði gengit, Ó. H. 232: a halter, Mar.; dæma e-n til snöru, Pr. 413.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚾᛅᚱᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Lignende oppføringer:

Forkortelser brukt:

A. S.
Anglo-Saxon.
f.
feminine.
l.
line.
L.
Linnæus.
pl.
plural.
prop.
proper, properly.
S.
Saga.

Siterte verk og forfattere:

Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Grett.
Grettis Saga. (D. II.)
Mar.
Maríu Saga. (F. III.)
O. H. L.
Ólafs Saga Helga Legendaria. (E. I.)
Ó. H.
Ólafs Saga Helga. (E. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back