Snor
Norrøn Ordbok - snor
Betydning av det norrøne ordet "snor"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- snor
- or snör, f. [A. S. snoru; O. H. G. snuor; Germ. schnur; Lat. nurus]:—a daughter-in-law; snor heitir sonar-kván, Edda 109; snor né dóttir, Gh. 18 (Bugge); snr, Rm. 23 (Bugge), Edda ii. 491; frá Noemi ok snorum hennar tveim … hvártveggi snr hennar, … snr sína Orpham, … af þinni snr, Stj. 420, 421, 426.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚾᚢᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- O. H. G.
- Old High German.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Gh.
- Guðrúnar-hefna. (A. II.)
- Rm.
- Rígsmál. (A. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)