Stygð

Norrøn Ordbok - stygð

Betydning av det norrøne ordet "stygð"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

stygð
f. a ‘shunning,’ aversion, anger; með s., Stj. 268; hafa s. við e-n, to shew dislike to, Fms. x. 98; görði hann þá stygð mikla við frændr Arinbjarnar ok vini, Eg. 538; hann mælti fátt, en af stygð (peevishly) þat er var, Eb. 270; stygðar strengr, Pass. 21. 12; and-stygð. stygðar-fullr, adj. froward, Mar.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛏᚢᚴᚦ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

adj.
adjective.
f.
feminine.

Siterte verk og forfattere:

Eb.
Eyrbyggja Saga. (D. II.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Mar.
Maríu Saga. (F. III.)
Pass.
Passiu-Sálmar.
Stj.
Stjórn. (F. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back