Surtr
Norrøn Ordbok - surtr
Betydning av det norrøne ordet "surtr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet surtr kan bety:surtr
- surtr
- m., gen. surts and surtar, [svartr], the Black, the name of a fire-giant, the world-destroyer, Vsp. 52, 54, Vþm. 17, 18; Surta(r)-logi, the flame of Surt, the last destruction of the world by fire, Vþm. 50: curious is the phrase, gott er þá á Gimli með Surti, Edda (Cod. UpS. ii. 292). surtar-brandr, m. ‘surts-brand,’ is the common Icel. word for jet, see Eggert Itin. The word is found on vellum MS. of Bret. (1849) 116, and is therefore old, and interesting because the name of the mythical fire-giant and destroyer is applied to the prehistoric fire as a kind of heathen geological term.
- surtr
- 2. in local names; Hellinn Surts (mod. Surts-hellir) is the name of the famous cave in Icel.; hellinn Surts, Sturl. ii. 181; hann fór upp til hellisins Surts ok færði þar drápu þá er hann hafði ort um jötuninn í hellinum, Landn. 199.
- surtr
- II. a nickname and pr. name, Landn.
- surtr
- 2. the name of a black dog. surtar-epli, n., botan. ‘Surt’s apple,’ the pod or capsule of an equisetum, Eggert Itin. 434.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᚱᛏᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- Cod.
- Codex.
- gen.
- genitive.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- S.
- Saga.
- mod.
- modern.
- pr.
- proper, properly.
- botan.
- botanically.
Siterte verk og forfattere:
- Bret.
- Breta Sögur. (G. I.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Itin.
- Itinerarium or Travels of Eggert Ólafsson, 1772.
- Vsp.
- Völuspá. (A. I.)
- Vþm.
- Vafþrúðnis-mál. (A. I.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)