Syfja

Norrøn Ordbok - syfja

Betydning av det norrøne ordet "syfja"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet syfja kan bety:syfja

syfja
að, [svefn, sofa], he gets sleepy, only impers.; e-n (acc.) syfjar, mik syfjar, Finnb. 340, Nj. 94; hvárt syfjar þik, Járnskjöldr faðir? Fb. i. 258; hann kvað sik svá syfja, at hann mætti engan veg uppi sitja, Háv. 55.
syfja
2. pass. part. syfjaðr, sleepy, Fas. i. 231, 256, Fms. viii. 94, ix. 532.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᚢᚠᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

acc.
accusative.
impers.
impersonal.
pers.
person.
v.
vide.
part.
participle.
pass.
passive.

Siterte verk og forfattere:

Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Finnb.
Finnboga Saga. (D. V.)
Háv.
Hávarðar Saga. (D. II.)
Nj.
Njála. (D. II.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back