Þausn

Betydning av det norrøne ordet "þausn"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

þausn

f. [cp. þysja, þeysa, þyss], a bustle, wild fray, mélée; margar þausnir ok þrætur, Róm. 290; nær var ek þausnum þeira, I was present at their fray, Sighvat; var nú eigi þausna-laust, there was no little bustle, Fas. iii. 229; þat má kalla þausnar-vers, þrjátigi at honum ganga, that may be called a hurly-burly song, Skiða R.: in mod. usage the word remains in þjösnast, að, to chafe, rage, rave wildly; and þjösna-legr, adj. coarse, raving: þjösna-skapr, m. coarseness, ravings. From this same root, we believe, comes the mod. Norse ‘tausa,’ Dan. tös, = a romping girl, (from þausa, u, f.?)

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚦᛅᚢᛋᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger