Þefa
Norrøn Ordbok - þefa
Betydning av det norrøne ordet "þefa"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- þefa
- að, to smell, sniff; þefaði sem hann rekti spor sem hundar, Fær. 170; matr svá lítill at hón þefaði af, Bárð. 175: part., ílla þefaðr, ill-smelling, foul, Fms. x. 208; vel þefaðr, Pr. 473.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚦᛁᚠᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- part.
- participle.
Siterte verk og forfattere:
- Bárð.
- Bárðar Saga. (D. V.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Fær.
- Færeyinga Saga. (E. II.)