Þögn
Norrøn Ordbok - þögn
Betydning av det norrøne ordet "þögn" (eller þǫgn)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet þögn kan bety:þögn
- þögn (þǫgn)
- f., gen. þagnar, [þegja], silence; sögn eða þögn haf þú þér sjálfr í hug, Sdm.; gott þóttumk þat er ek þögn of gat, silence, a hearing, Höfuðl.; slegit hefir þögn á þegna, Sighvat; þá sló þögn á höfðingjana ok mælti einginn, Fagrsk. 61; þagnar mark, Stj. 250; þagnar tími, a time of silence, Bs. i. 891, Stj. 158, and passim, þagnar-gildi, n.; in the phrase, láta e-ð liggja (vera) í þagnargildi, to leave a thing alone, not mention it.
- þögn (þǫgn)
- II. mythical, the name of a goddess, Edda (Gl.), Gísl.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan þögn mer nøyaktig skrives som þǫgn.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚦᚢᚴᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- f.
- feminine.
- gen.
- genitive.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Fagrsk.
- Fagrskinna. (K. I.)
- Höfuðl.
- Höfuðlausn. (A. III.)
- Sdm.
- Sigrdrífu-mál. (A. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Gísl.
- Gísla Saga. (D. II.)