Vanta
Norrøn Ordbok - vanta
Betydning av det norrøne ordet "vanta"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- vanta
- að, [vanr], to want, lack: impers. with acc. of person and thing, e-n (acc.) vantar e-t (acc.), engan penning vantaði á, Nj. 190; vantaði þá eigi hesta né aðra hluti. Fms. iii. 77; mundi vanta þrjú hundruð, x. 64; vantaði tvá hesta, Grett. 111 A; at hann skyldi heldr vanta fé enn aðra menn, Band. 4.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛅᚾᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- impers.
- impersonal.
- pers.
- person.
Siterte verk og forfattere:
- Band.
- Banda-manna Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)