Vára
Norrøn Ordbok - vára
Betydning av det norrøne ordet "vára"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet vára kan bety:vára
- vára
- að, (óra, Orkn. in a verse), to become spring: impers., þá er váraði, Fms. i. 22, Nj. 11; en er várar, Ld. 176; er vára tók, Eg. 156; váraði svá seint at jörð var lítt ígróðra at fardögum, Bs. i. 172; þér berit aptr er órar orð þau, Orkn. l. c., and passim.
- vára
- 2. reflex., Nj. 9.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛅᚱᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- impers.
- impersonal.
- l.
- line.
- l. c.
- loco citato.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- pers.
- person.
- reflex.
- retlexive.
Siterte verk og forfattere:
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Ld.
- Laxdæla Saga. (D. II.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Orkn.
- Orkneyinga Saga. (E. II.)