Virðar

Norrøn Ordbok - virðar

Betydning av det norrøne ordet "virðar"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

virðar
m. pl. [from verð; cp. hirð, verðung], poët. king’s men, men in the king’s pay, a body-guard; the etymology implied in ‘virðar’ heita þeir menn er ‘meta’ mál manna, Edda 107, is scarcely true; heill skaltú, vísi, virða njóta, Hkv. 1. 54; vápn-söngr virða, Akv. 32; afkárr söngr virða, 38; efla víg með virðum, Skv. 1. 12.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛁᚱᚦᛅᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
l.
line.
m.
masculine.
pl.
plural.
poët.
poetically.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Akv.
Atla-kviða. (A. II.)
Edda
Edda. (C. I.)
Hkv.
Helga-kviða Hundingsbana. (A. II.)
Skv.
Sigurðar-kviða. (A. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back