Völdugr
Norrøn Ordbok - völdugr
Betydning av det norrøne ordet "völdugr" (eller vǫldugr)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- völdugr (vǫldugr)
- mod. voldugr; that völd- is the better form is shewn by the old form valdugr, Barl., as also by the derivation from vald; [Ulf. wulþags = ἔνδοξος; Germ. ge-waltig; see valda]:—mighty, powerful; þrír völdugir konungar, Fms. i. 259; inn valdugasti, Barl. 102: vitr ok valdugr, 113; inn valdugi stjórnari, 106; eigi mundi hann vera svá voldugr, at …, Orkn. 138; vollduga menn ok vel guðhrædda, Stj. 298; ins voldugasta manns, 185; voldugari, 163 (völdugari, v. l.); mjök voldugir ok mikils ráðandi, Fb. ii. 535, Luke i. 52.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan völdugr mer nøyaktig skrives som vǫldugr.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᚢᛚᛏᚢᚴᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- f.
- feminine.
- Germ.
- German.
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- Ulf.
- Ulfilas.
- v.
- vide.
- v. l.
- varia lectio.
Siterte verk og forfattere:
- Barl.
- Barlaams Saga. (F. III.)
- Fb.
- Flateyjar-bók (E. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Orkn.
- Orkneyinga Saga. (E. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)