Oldnordisk ordbogsopslag

ÓA

Oldnordisk ordbogsopslag

Definitioner

2 Definitioner

1 ÓA

að, [a contr. form from óg, ógur- ógn]:—in act. in the mod. impers. phrase, e-n óar við e-u, it shocks one, one feels shocked; mig óar við því, it forebodes me evil; huga þeirra tók at óa fyrir einhverri hrellingu, Od. xx. 349.

2 ÓA

II. reflex. óask, to dread, fear; óumk ek of Hugin at hann aptr né komit, Gm. 20; óumk ek alldregi, Am. 13; ex skoluð óask dóm Guðligs veldis, Greg. 13; þat er ér óisk at taka Corpus Domini, 686. 5; þá óaðisk biskup mjök, then the bishop was much afraid, 655 xxii. B; óaðisk hann í hug sér, 623. 62; ok óaðisk greifinn er hanu hafði látið berja hann, xvi B. 4.

Lignende ord

Runeindskrift

ÓA

Mulig runeindskrift i yngre futhark

Rune-teksten ovenfor repræsenterer det oldnordiske ord "ÓA" som det kunne findes i runeindskrifter fra vikingetiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Anvendte forkortelser

Almindelige forkortelser

act.: active.
bisk: bishop.
ch: chapter.
contr.: contracted.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
impers: impersonal.
impers.: impersonal.
m.: masculine.
mod: modern.
mod.: modern.
pers.: person, personal.
reflex: reflexive.
reflex.: reflexive.

Værker & Forfattere

Am.: Auðunnar-máldagi. (J. I.)
Gm.: Grímnis-mál. (A. I.)
Greg.: Gregory. (F. II.)
Od.: Odysseifs-kvæði, prose, 1829.

Vis alle kilder →