Óa

Betydningen af oldnorske ordet "óa"

Som defineret af Cleasby & Vigfusson Old Norse til English ordbog:

Oldnorske ordet óa kan betyde:óa

óa

að, [a contr. form from óg, ógur- ógn]:—in act. in the mod. impers. phrase, e-n óar við e-u, it shocks one, one feels shocked; mig óar við því, it forebodes me evil; huga þeirra tók at óa fyrir einhverri hrellingu, Od. xx. 349.

óa

II. reflex. óask, to dread, fear; óumk ek of Hugin at hann aptr né komit, Gm. 20; óumk ek alldregi, Am. 13; ex skoluð óask dóm Guðligs veldis, Greg. 13; þat er ér óisk at taka Corpus Domini, 686. 5; þá óaðisk biskup mjök, then the bishop was much afraid, 655 xxii. B; óaðisk hann í hug sér, 623. 62; ok óaðisk greifinn er hanu hafði látið berja hann, xvi B. 4.

Mulig runeindskrift i yngre futhark:ᚢᛅ
Yngre futhark runer blev brugt fra det 8. til det 12. århundrede i Skandinavien og deres oversøiske bosættelser