Kefja

Altnordisches Wörterbuch - kefja

Bedeutung des altnordischen Wortes "kefja"

Wie im Cleasby & Vigfusson Altnordisch-Englisch Wörterbuch definiert:

Das altnordische Wort kefja kann bedeuten:kefja

kefja
older form kvefja, SkS. l. c.; pres. kefr, pret. kafði, part. kafinn, [kaf; mid. H. G. quebe]:—causal, to dip, put under water; mantú hversu fór um sundit með okkr, ek mátta kefja þik ef ek vilda, FmS. vii. 119; sem þat kvefi (kvæfi, new Ed.) reykr eða mjörkvi, SkS. 211; þá kafði hón höfuðit svá at þar dó hann, Hkr. Yngl. S.; er ríki þitt klandar ok sjálfan þik vill kefja, MS. 4. 26: the saying, þann má eigi kefja er Guð vill hefja, Fb. iii. 408.
kefja
II. imperS. to be swamped, founder, sink, of a ship; skipit kafði undir þeim, Eg. 600; þá kafði skipit undir þeim ok létusk þar allir, Hkr. i. 115, Mar.; svá er veðr þetta mikit at við því þótti búit, at kefja mundi skipin undir þeim, FaS. ii. 180.
kefja
III. reflex. to dip oneself, duck, dive; þat er athæfi þessa skrimsl, at þat hefir opt kafsk, SkS. 170:—to be quenched, ok er þá því líkast at ljósit kvefisk þá í þeim reyk, 47 new Ed.; at ljós vili kefjast (old Ed.)
kefja
2. part. kafðr, drowned; sumir vóru í vatni kafðir, Hom. 147: metaph. overwhelmed, kafðr í áhyggjum, Mar.; önnum kafinn, overwhelmed with business.

Mögliche Runeninschrift im Jüngeren Futhark:ᚴᛁᚠᛁᛅ
Jüngere Futhark-Runen wurden vom 8. bis 12. Jahrhundert in Skandinavien und ihren überseeischen Siedlungen verwendet

Verwendete Abkürzungen:

gl.
glossary.
id.
idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.
line.
l. c.
loco citato.
mid. H. G.
middle High German.
part.
participle.
pres.
present.
pret.
preterite.
S.
Saga.
impers.
impersonal.
pers.
person.
reflex.
retlexive.
m.
masculine.
metaph.
metaphorical, metaphorically.

Zitierte Werke & Autoren:

Fb.
Flateyjar-bók (E. I.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hkr.
Heimskringla. (E. I.)
Sks.
Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
Yngl. S.
Ynglinga Saga. (C. II.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Mar.
Maríu Saga. (F. III.)
Hom.
Homiliu-bók. (F. II.)
➞ Alle im Wörterbuch zitierten Werke ansehen

Back