Á-fang
Norrøn Ordbok - á-fang
Betydning av det norrøne ordet "á-fang"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet á-fang kan bety:á-fang
- á-fang
- n. (áfangi, m., Grág. i. 433), [fá á, to grasp], a grasping, seizing, laying hands upon, esp. of rough bundling; harm hló mjök mót áfangi manna, Fms. vi. 203; varð hann fyrir miklu spotti ok áfangi, 209.
- á-fang
- 2. a law term, a mulct, fine, incurred by illegal seizure of another man’s goods; ef maðr hleypr á bak hrossi manns úlofat, þat varðar sex aura á., if a man jumps on the back of another man’s horse without leave, that is visited with a fine of six ounces, Grág. i. 432, Gþl. 520; hvatki skip er tekr skal sitt á. gjalda hverr …, á. á maðr á hrossi sínu hvárt er hann ekr eðr ríðr, n. G. l. i. 45; at hann hafi riðit hrossi manns um þrjá bæi … varðar skóggang ok áfanga (where it is used masc. acc. pl.) með, Grág., vide above.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅ-ᚠᛅᚾᚴ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- esp.
- especially.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- acc.
- accusative.
- l.
- line.
- L.
- Linnæus.
- masc.
- masculine.
- pl.
- plural.
Siterte verk og forfattere:
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Grág.
- Grágás. (B. I.)
- Gþl.
- Gulaþings-lög. (B. II.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)