Ái
Norrøn Ordbok - ái
Betydning av det norrøne ordet "ái"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- ái
- a, m. [cp. afi and Lat. avus], great-grandfather, answering to Edda, great-grandmother (at present in Icel. langafi and langamma), Rm. 2; föður eðr afa, á. er hinn þriði, Edda 208; see æ, p. 757, col. 1. In Sæm. 118 ai seems to be an exclamatio dolentis, göróttr er drykkrinn, ai! unless ai be here = ái in the sense of father; cp. the reply of Sigmund, láttu grön sía, sonr. In mod. poetry áar in pl. is used in the sense of ancestors; áðr áar fæddust áa (gen. pl.) vorra, Bjarni 71, Eggert (Bb.) I. 20.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᛁ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- gen.
- genitive.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- pl.
- plural.
Siterte verk og forfattere:
- Bb.
- Búnaðar-bálkr.
- Bjarni
- Bjarni Thorarinson.
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Rm.
- Rígsmál. (A. II.)
- Sæm.
- Sæmundar Edda. (A, C. I.)