Anda

Norrøn Ordbok - anda

Betydning av det norrøne ordet "anda"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet anda kan bety:anda

anda
að, [Ulf. has us-anan = ἐκπνειν; cp. Gr. ανεμος, wind, and Lat. animus, anima, spirit, breath: the Germans say geist, spirit, and athmen, spirare: Ulf. translates πνευμα by ahma, νους by aha; Hel. spiritus by gêst and athom, whence Germ. athmen: cp. Swed. ånd, ånde, spiritus, spirare.]
anda
I. act. to breathe, and of the wind, to waft; meðan þeir megu anda ok upp standa, Bs. i. 224, Karl. 95; Þórðr andar nú handan, Sturl. i. 21 (in a verse).
anda
II. dep. andast, to breathe one’s last, expire; Mörðr Gígja tók sótt ok andaðist, Fiddle Mord ‘took sick’ and breathed his last, Nj. 29; en ef svá ferr at ek öndumk, but if it fares so that I die. Eg. 127; þar hefir andast faðir minn, Fas. iii. 619. Part. andaðr, dead; hón var þá onduð, had breathed her last, Ld. 16; jarlinn vai þá a., Fms. i. 149.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᚾᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

cp.
compare.
f.
feminine.
Germ.
German.
Gr.
Greek.
Hel.
Heliand.
l.
line.
Lat.
Latin.
m.
masculine.
Swed.
Swedish.
Ulf.
Ulfilas.
act.
active.
dep.
deponent.

Siterte verk og forfattere:

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Karl.
Karla-magnús Saga. (G. I.)
Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Ld.
Laxdæla Saga. (D. II.)
Nj.
Njála. (D. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back