Áttandi
Norrøn Ordbok - áttandi
Betydning av det norrøne ordet "áttandi"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- áttandi
- and áttundi, old form átti, ord. number eighth, Lat. octavus; við (hinn) átta mann, Landn. 304; hálfr átti tögr, Clem. 47; átti dagr Jóla, FmS. iii. 137, Rb. 8, K. Á. 152, 218. The form áttandi occurs early, esp. in Norse writers, n. G. l. i. 10, 348, 350, SkS. 692 B: in Icel. writers with changed vowel áttundi, which is now the current form, Mar. 656 A. i, Hkr. ii. 286, where the old vellum MS. Ó. H. 173 has átta.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᛏᛏᛅᚾᛏᛁ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- esp.
- especially.
- Icel.
- Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
- l.
- line.
- L.
- Linnæus.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- S.
- Saga.
Siterte verk og forfattere:
- Clem.
- Clements Saga. (F. III.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- K. Á.
- Kristinn-réttr Árna biskups. (B. III.)
- Landn.
- Landnáma. (D. I.)
- Mar.
- Maríu Saga. (F. III.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)
- Rb.
- Rímbegla. (H. III.)
- Sks.
- Konungs Skugg-sjá. (H. II.)