Aurr

Betydning av det norrøne ordet "aurr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

aurr

s, m., prop. wet clay or loam, but also in Eggert Itin. p. 682 of a sort of clay, cp. Ivar Aasen S. v. aur. In A. S. eâr is humus; in the Alvismál one of the names of the earth is aurr (kalla aur uppregin). In the Völuspá the purling water of the well of Urda is called aurr; hence the paraphrase in the Edda, þær taka hvern dag vatn í brunninum, ok með aurinn (the clay, humus) er liggr um brunninn, ok ausa upp yfir askinn. Elsewhere used simply of mud, wet soil, aurr etr iljar en ofan kuldi, GS. 15; auri trödd und jóa fótum, Gh. 16; ok við aur ægir hjarna, bragnings burs of blandinn varð, his brains were mixed with the mud, Ýt. 16; aurr ok saurr, mud and dirt, Ann. 1362; hylja auri, humo condere, in a verse in the Konn. S.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛅᚢᚱᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger