Bauka

Norrøn Ordbok - bauka

Betydning av det norrøne ordet "bauka"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

bauka
að, [Swed. böka], prop. to dig, to rummage; hann b. til fiskanna, viz. in order to steal them, Grett. 137; aldri skal ek í belginn bauka, says the giant in the tale, Ísl. Þjóðs. ii. 458.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛒᛅᚢᚴᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

l.
line.
prop.
proper, properly.
Swed.
Swedish.
viz.
namely.

Siterte verk og forfattere:

Grett.
Grettis Saga. (D. II.)
Ísl. Þjóðs.
Íslenzkar Þjóðsögur.
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back