Berg

Norrøn Ordbok - berg

Betydning av det norrøne ordet "berg"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet berg kan bety:berg

berg
n. [Ulf. bairga = η ορεινή; A. S. biorh; Germ. berg; Dan. bjærg; Swed. berg; cp. bjarg and borg, in Swed. and Dan. berg means a mountain gener., = Icel. fjall; in Icel. berg is a special name]:—a rock, elevated rocky ground, as in lögberg; vaðberg, a rock on the shore where the angler stands; móberg, a clay soil, saxum terrestri-arenaceum fuscum, Eggert Itin.; þursaberg is a sort of whetstone, cp. Edda 58; and heinberg, hone-stone, id.; silfrberg, silver-ore, Stj.; á bergi, on a rock or rocky platform.
berg
β. a rock, boulder; varð b. eitt undir höfði honum, Flov. 31.
berg
γ. a precipice = björg; framan í bergi, FmS. vii. 81, Eg. 581, Hkr. i. 151; meitilberg.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛒᛁᚱᚴ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

A. S.
Anglo-Saxon.
cp.
compare.
Dan.
Danish.
f.
feminine.
gener.
generally.
Germ.
German.
Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
id.
idem, referring to the passage quoted or to the translation
l.
line.
m.
masculine.
n.
neuter.
S.
Saga.
Swed.
Swedish.
Ulf.
Ulfilas.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Edda
Edda. (C. I.)
Itin.
Itinerarium or Travels of Eggert Ólafsson, 1772.
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hkr.
Heimskringla. (E. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back