Bót

Betydning av det norrøne ordet "bót"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet bót kan bety:bót

bót

ar, f., pl. bætr, [Ulf. bota; A. S. bôt; Engl. boot, booty, to boot; O. H. G. puoz; Germ. büsse; akin to bati, better, etc.]:—bettering, improvement:

bót

1. a cure, remedy, mental as well as bodily, from sickness, loss, sorrow, etc.; fá bót e-s, meina, FmS. vii. 251, ix. 427, FaS. i. 175; allra meina bót; vinna e-m b., to comfort one, Landn. 212; bera til bóta, to amend, FmS. xi. 236; berja … e-n til óbóta is to beat … one so that he never recovers from it.

bót

2. as a law term, almost always in pl., atonement, compensation, and esp. = mann-bætr, weregild, cp. vígs-bætr, sak-bætr, etc., FmS. vii. 36, Hrafn. 4, 9, Eb. 106, Ísl. ii. 272, and in endless cases in Grág. (Vl.) and Nj.: bætr and mann-gjöld are often used indiscriminately, e. g. tvennum bótum, or tvennum manngjöldum, a double weregild; cp. also the phrase, halda uppi bótum, to discharge, pay the b.; the sing. is rare in this sense, Nj. 58, Grág. ii. 182.

bót

3. in such phrases as, e-t berr til bóta (imperS.), it is a comfort, satisfaction, Nj. 58, FmS. x. 264; (mikilla) bóta vant, very shortcoming, Ld. 328.

bót

4. a patch, of an old torn garment; enginn setr bót af nýju klæði á gamalt fat, Matth. ix. 17; svört bót var milli herða honum, Sturl. ii. 230.

bót

COMPDS: bótalauss, bótamaðr, bótaverðr.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛒᚢᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger