Döggva

Norrøn Ordbok - döggva

Betydning av det norrøne ordet "döggva" (eller dǫggva)

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

döggva (dǫggva)
að or ð, to bedew; pres. döggvar, Stj. 73, 397; hon döggvaði, fætr Drottins, 655 xxxi. 2; á morni hverjum döggvir hann jörðina af méldropum sínum, Edda 7; döggðu andlit sin í tárum, 623. 58; d. hjörtu manna, Skálda 210, Hom. 45.

Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan döggva mer nøyaktig skrives som dǫggva.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᚢᚴᚴᚢᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

m.
masculine.
pres.
present.

Siterte verk og forfattere:

Edda
Edda. (C. I.)
Hom.
Homiliu-bók. (F. II.)
Skálda
Skálda. (H. I.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back