Döggva
Norrøn Ordbok - döggva
Betydning av det norrøne ordet "döggva" (eller dǫggva)
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- döggva (dǫggva)
- að or ð, to bedew; pres. döggvar, Stj. 73, 397; hon döggvaði, fætr Drottins, 655 xxxi. 2; á morni hverjum döggvir hann jörðina af méldropum sínum, Edda 7; döggðu andlit sin í tárum, 623. 58; d. hjörtu manna, Skálda 210, Hom. 45.
Ortografi: Cleasby & Vigfusson-boken brukte bokstaven ö for å representere den opprinnelige norrøne vokalen ǫ. Derfor kan döggva mer nøyaktig skrives som dǫggva.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᚢᚴᚴᚢᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- m.
- masculine.
- pres.
- present.
Siterte verk og forfattere:
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Hom.
- Homiliu-bók. (F. II.)
- Skálda
- Skálda. (H. I.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)