Drekka
Norrøn Ordbok - drekka
Betydning av det norrøne ordet "drekka"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet drekka kan bety:drekka
- drekka
- pret. drakk, pl. drukku; sup. drukkit; pres. drekk; pret. subj. drykki; [Ulf. drigkan; A. S. drinkan; Engl. drink; O. H. G. trinkan; m. H. G. trinken; Dan. drikke; Swed. dricka]:—to drink, the beverage or feast in acc.; d. mjöð, Hm. 18; mungát, el, FmS. viii. 166, Hm. 82; d. full, minni (a toast), Eg. 552, FmS. vi. 442; d. horn, to drain, drink off a horn, a cup, Hkr. i. 35; síðan tók Kolskeggr justu eina af miði fulla ok drakk, Nj. 43; d. drykk, to drink a draught, FmS. xi. 233; eptir þat tók Þórir kalkann ok drakk af tvá drykki, Gullþ. 7; þú skalt d. af tvá drykki, id.; d. brjóst (acc.), to suck (v. brjóst-drekkr), Mar. 656 A. 23, cp. Gþl. 504.
- drekka
- β. to hold a feast, the feast in acc.; d. Jól, FmS. vi. 100, Fagrsk. 4 (in the poem of Hornklofi); d. veizlu, Nj. ii; d. brullaup, FmS. xi. 88; d. erfi, Nj. 167.
- drekka
- γ. denoting the mode of drinking; d. ein-menning, to drink one to one, Eg. 551; d. tví-menning, to drink two to two, id.; d. fast, to drink hard, Eb. 184; d. úmælt, to drink without measure (cp. mál-drykkja), FmS. iii. 18; d. til e-s, to drink to a person, Eg. 552, Sturl. iii. 305, BS. i. 848, 798; d. á e-n, id., FmS. iv. 333, vi. 442 (cp. á-drykkja); d. e-n af stokki, to drink one under the table, iv. 167; d. frá sér vit, to drink one’s wits away, ix. 339, Hm. 11; the allit. phrase, d. ok dæma, to drink and chatter, Rm. 29: adding the prepp. af, ór, to drink off a cup; d. af dýra hornum, FmS. vi. 442, Eg. 206, 207: absol. to drink, hold a feast, Eg. 43.
- drekka
- δ. imperS. (vide á-drykkir) of a ship, to ship a sea, metaph., Al. 139.
- drekka
- ε. recipr., drekkask á, to drink to one another, Hkr. ii. 249, n. G. l. i. 211, JS. 78.
- drekka
- 2. part. pasS. drukkinn, drunken, tipsy, Eb. 154, FmS. i. 59, Eg. 552.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᚱᛁᚴᚴᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Lignende oppføringer:
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- A. S.
- Anglo-Saxon.
- cp.
- compare.
- Dan.
- Danish.
- Engl.
- English.
- f.
- feminine.
- gl.
- glossary.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- l.
- line.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- O. H. G.
- Old High German.
- pl.
- plural.
- pres.
- present.
- pret.
- preterite.
- S.
- Saga.
- subj.
- subjunctive.
- sup.
- supine.
- Swed.
- Swedish.
- Ulf.
- Ulfilas.
- v.
- vide.
- þ.
- þáttr.
- absol.
- absolute, absolutely.
- allit.
- alliteration, alliterative.
- lit.
- literally.
- impers.
- impersonal.
- metaph.
- metaphorical, metaphorically.
- pers.
- person.
- L.
- Linnæus.
- pr.
- proper, properly.
- recipr.
- reciprocally.
- part.
- participle.
- pass.
- passive.
Siterte verk og forfattere:
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Gullþ.
- Gull-Þóris Saga. (D. II.)
- Gþl.
- Gulaþings-lög. (B. II.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Hm.
- Hává-mál. (A. I.)
- Mar.
- Maríu Saga. (F. III.)
- Nj.
- Njála. (D. II.)
- Fagrsk.
- Fagrskinna. (K. I.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Eb.
- Eyrbyggja Saga. (D. II.)
- Rm.
- Rígsmál. (A. II.)
- Sturl.
- Sturlunga Saga. (D. I.)
- Al.
- Alexanders Saga. (G. I.)
- Js.
- Járnsíða. (B. III.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)