Drykkja
Norrøn Ordbok - drykkja
Betydning av det norrøne ordet "drykkja"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
Det norrøne ordet drykkja kan bety:drykkja
- drykkja
- 1. u, f. [drukkinn]
- drykkja
- 1. a drinking-bout, carousal, banquet; sitja við drykkiu, Eg. 88; var veizla hin bezta, ok d. mikil inni í stofunni, 205; at þeim veizlum er drykkjur vóru, BS. i. 394; matmála í milli ef eigi vóru alþýðu-drykkjur, a public banquet, l. c.; göra d., to make a banquet, Og. 27; þá var ár mikit ok drykkjur miklar, Ó. H. 71; þar var öl-d. ok fast drukkit. Eb. 184, cp. Flóam. S. ch. 2; taka til drykkju, to take to drinking, FmS. ii. 266; drykkja (banquet) skyldi vera at hvárratveggia, Gísl. 27; tóku menn til drykkju um kveldit, 28; hafa sam-d., to have a carouse, Grett. ch. 8; Jóla boð ok sam-drykkjur, Ó. H. ch. 95, cp. 33, 34, 131, Eg. ch. 11, 44; á-drykkia, q. v., Har. S. Harðr. ch. 23, FmS. vii. 203, cp. Orkn. ch. 33, 34, 70, 101, 104, Sverr. S. ch. 36, 98, 103, 104, Fagrsk. ch. 11, 219, 220: the ancients drank hard, ‘diem noctemque continuare potando nulli probrum,’ Tac. Germ. ch. 11: with kings the drinking (dag-drykkia, q. v.) began immediately after the day-meal, vide the rcferences above; the words of Tacitus, ‘tum (viz. after breakfast) ad negotia, nec minus saepe ad convivia, procedunt armati,’ l. c., are therefore true enough, Edda (Gg.) ch. 39, 46; the phrase, þreyta drykkju (cp. kapp-d., a drinking match), Edda 32. The Icelanders of the Saga time seem to have been of much more abstemious habits than their Norse kinsmen ot the same time, and drinking is scarcely mentioned but at public banquets; the Sturlunga time is worse, but only those who had been abroad are mentioned as strong drinkers (cp. Arons S. ch. 19); cp. also a treatise of the end of the 12th century, named De profectione Daiiorum, ch. II—‘in cunctis illius regni (i. e. Norway) civitatibus uniformis consuetudo sed vitiosa inolevit, scilicet jugis ebrietas,’ etc.
- drykkja
- 2. = beverage = drykkr (rare), Egill bað fá sér drykkju, Eg. 107.
- drykkja
- COMPDS: drykkjuborð, drykkjuföng, drykkjulítill, drykkjumaðr, drykkjumál, drykkjurútr, drykkjuskapr, drykkjuskáli, drykkjustofa, drykkjustútr.
- drykkja
- 2. ðr, part. drunk, Rb. iii. 384, Karl.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᚱᚢᚴᚴᛁᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- f.
- feminine.
- ch.
- chapter.
- cp.
- compare.
- etc.
- et cetera.
- Germ.
- German.
- i. e.
- id est.
- l.
- line.
- l. c.
- loco citato.
- m.
- masculine.
- n.
- neuter.
- q. v.
- quod vide.
- S.
- Saga.
- v.
- vide.
- viz.
- namely.
- part.
- participle.
Siterte verk og forfattere:
- Arons S.
- Arons Saga. (D. III.)
- Bs.
- Biskupa Sögur. (D. III.)
- Eb.
- Eyrbyggja Saga. (D. II.)
- Edda
- Edda. (C. I.)
- Eg.
- Egils Saga. (D. II.)
- Fagrsk.
- Fagrskinna. (K. I.)
- Flóam. S.
- Flóamanna Saga. (E. I.)
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Gg.
- Grógaldr. (A. II.)
- Gísl.
- Gísla Saga. (D. II.)
- Grett.
- Grettis Saga. (D. II.)
- Og.
- Oddrúnar-grátr. (A. II.)
- Orkn.
- Orkneyinga Saga. (E. II.)
- Ó. H.
- Ólafs Saga Helga. (E. I.)
- Sverr. S.
- Sverris Saga. (E. I.)
- Karl.
- Karla-magnús Saga. (G. I.)
- Rb.
- Rímbegla. (H. III.)