Einart

Betydning av det norrøne ordet "einart"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

einart

mod. einatt, or even einlagt, adv. incessantly; gékk annarr maðr út en annarr inn einart, one went out and another in incessantly, Fms. iv. 261; sitja einart við drykk, xi. 366; mærin grét einart, the girl ‘grat sore,’ kept on weeping, Eg. 481; fylgja e., to follow on one’s heels, 371; Ögmundr var e. (always) með Karli, Sd. 171; sóttusk e. í ákafa, Ísl. ii. 268; hann ferr einart (straight, directly) til himna-ríkis, Hom. 159; boginn má eigi e. uppi vera, a bow must not be ever bent, 623. 19; lá þó allr herrinn Dana ok Svía einart í skotmáli, Fms. ii. 313.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᛁᚾᛅᚱᛏ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger