Erta
Norrøn Ordbok - erta
Betydning av det norrøne ordet "erta"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- erta
- t, to taunt, tease, with acc., Rd. 302, Hkr. iii. 130, Skálda 171, Fms. vi. 323; er eigi gott at e. íllt skap, a saying, Mirm.: reflex., ertask við e-n, to tease one, Fms. ix. 506.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᚱᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- acc.
- accusative.
- m.
- masculine.
- reflex.
- retlexive.
Siterte verk og forfattere:
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Hkr.
- Heimskringla. (E. I.)
- Mirm.
- Mirmants Saga. (G. II.)
- Rd.
- Reykdæla Saga. (D. II.)
- Skálda
- Skálda. (H. I.)