Ertr
Norrøn Ordbok - ertr
Betydning av det norrøne ordet "ertr"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- ertr
- f. pl. [early Germ. arbeiz; mod. Germ. erbse; Dutch erwt or ert; Dan. ært; Swed. ärter]:—peas; the Scandin. word is probably borrowed from Dutch or Fris. and occurs in the 13th century; in old writers the r is kept throughout, ertr, ertrnar, Stj. 161; ertrum (dat.), 655 xxxiii. 4; ertra (gen.), Gþl. 544; ertra-akr, a pea-field, id.; ertra-reitr, a bed of peas, n. G. l. ii. 172; ertra-vellingr, Stj. 160, 161, gen. xxv. 29: in mod. usage it is declined erta, u, f., gen. pl. ertna, ertum, etc.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛁᚱᛏᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- Dan.
- Danish.
- dat.
- dative.
- etc.
- et cetera.
- f.
- feminine.
- Fris.
- Frisian.
- gen.
- genitive.
- Germ.
- German.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- l.
- line.
- L.
- Linnæus.
- m.
- masculine.
- mod.
- modern.
- n.
- neuter.
- pl.
- plural.
- Scandin.
- Scandinavia, Scandinavian.
- Swed.
- Swedish.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Gþl.
- Gulaþings-lög. (B. II.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)