FEILA

Gammelnorsk ordbokoppføring

FEILA

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 FEILA

að, [early Germ. feilen, mod. fehlen, usually derived from Lat. fallere], to falter, be shy; Sinfjötli lét sér ekki feilask, Fas, (Völs. S.) i. 133; mod., feila sér, id. This word hardly occurs before the 14th century; cp. however fól, fælinn, fæla, which are all of Teut. origin.

Runeskrift

ᚠᛁᛁᛚᛅ

Mulig runeskrift i yngre futhark

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

ch: chapter.
cp: compare.
cp.: compare.
Germ: German.
Germ.: German.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
id.: idem, referring to the passage quoted or to the translation
Lat: Latin.
Lat.: Latin.
m.: masculine.
mod: modern.
mod.: modern.
n.: neuter.
orig: original, originally.
p.: page.
S.: South, Southern.
Teut.: Teutonic.

Verker & Forfattere

Völs. S.: Völsunga Saga. (C. II.)

Vis alle kilder

Tilbake til bokstav F

Tilbake til hjemmesiden

Om

Gammelnorsk Ordbok-prosjektet har som mål å tilby en omfattende og søkbar ordbok basert på det legendariske verket til Cleasby-Vigfusson.

Inkluderer forkortelser, verker og forfattere, og autentiske runeinnskrifter.

Støtte

Hurtiglenker

"Fornjóts synir eru á landi komnir"